Hvem passer refinansiering for?
Refinansiering betyr at man tar opp et nytt lån for å betale ned lån man har fra før. Dette gjør man for å skaffe seg bedre betingelser på lånene. Refinansiering kan innebære noen kostnader, så før man bestemmer seg bør du være sikker på at det lønner seg alt i alt.
De som har dyre smålån og kreditt
I Norge kan prisen man betaler for kredittprodukter være høy. Kredittkort og smålån betyr som regel høy rente, og i tillegg kommer det gebyrer knyttet til hvert enkelt lån eller kredittkort. Har du mye kredittlån, vil det som regel lønne seg å samle gjelden i et refinansieringslån. Du får lavere rente, mer oversikt og lavere månedsavdrag. Refinansiering av kredittkort kan fort spare deg for tusenvis av kroner. Dessuten får du ryddet ordentlig opp i økonomien din slik at du får bedre oversikt.
De som ikke har oversikt over økonomien
Ved å refinansiere smålån og kredittlån rydder du opp i økonomien. Hvis du har dårlig oversikt over økonomien din kan refinansiering være et veldig bra tiltak. Det gjelder særlig hvis du har mange smålån og dyr kredittkortgjeld. Det første steget til bedre økonomi bør alltid være å skaffe kontroll over alle utgifter og inntekter. Ved å refinansiere og slå alt sammen til ett lån, slipper du unna med å betale gebyr og avgifter én gang. Du får trolig både lavere effektiv rente, og du slipper å betale flere månedsutgifter. Både den månedlige kostnaden og den totale kostnaden for lånet blir lavere. Økonomien blir mye mer oversiktlig og håndterlig, og hverdagen blir mindre stressende.
De som har boliglån
Et boliglån tar som regel pant i annen eiendom, renten er derfor lavere enn på forbrukslån. Skal du refinansiere boliglån, bør du gjøre det hos en bank som har lån med sikkerhet. Refinansiering av boliglån koster en del penger, så du må være sikker på at besparelsene er større enn utgiftene. Ved refinansiering i ny bank må du som regel betale etablerings- og depotgebyr på nytt. I tillegg må du betale tinglysningsgebyr og kostnader for å få fastsatt boligens markedsverdi. Du bør vurdere å refinansiere hvis beløpet du sparer er større enn kostnadene du må betale for refinansieringen i løpet av en begrenset periode. Tar det mer enn ett år før det lønner seg, er det ikke sikkert at det er en god idé.
De som sliter med å tilbakebetale kredittgjeld
Det lønner seg for økonomien din å være gjeldfri. I motsetning til kredittkort og enkelte andre typer kreditter vil et refinansiert lån som regel være et nedbetalingslån. Dette betyr at man mottar en plan for nedbetaling som banken synes virker fornuftig og som passer til den enkeltes økonomi. Ved å følge bankens nedbetalingsplan, vil du kunne ha god kontroll på de månedlige lånekostnadene, og lånets størrelse reduseres raskere. Med forbrukslån må du betale faste avdrag, og dette bidrar til at gjelden reduseres raskere, sammenlignet med kreditt.
Når du refinansierer er det lurt å sette opp et budsjett som inkluderer en nedbetalingsplan. Her setter du opp en konkret strategi for hvordan du skal kvitte deg med gjelden og hvor lang tid det skal ta. Du bør også å sette opp et autotrekk for lånet, slik at du slipper å huske å betale ned på lånet selv hver måned. Automatisk trekk kan du sette opp i nettbanken – dette er en ekstra sikkerhet så du slipper utgifter knyttet til forsinket betaling.
Hovedmålet med å refinansiere er at du skal få bedre økonomi enn du har nå. Med bedre økonomi kan du bruke mer penger på de månedlige avdragene, slik at du blir gjeldfri raskere og hverdagen
Låneeksempel:
Effektiv rente 11,7%, 200.000 kr o/5 år, kostnad: 60.284 kr, totalt: 260.284 kr. Eksemplet forutsetter betaling med AvtaleGiro og at lånet tilbakebetales med like månedsbeløp på 4.412,69 kr over 5 år. Maksrente: 26.87%. Maks løpetid 180 mnd.